Kommentar til VG-nett og medias ensidige fokus i etterkant av en dødsulykke.

 

Mine tanker går til sjåføren. Jeg har på nært hold opplevd medias ensidige fokusering på en tilsvarende hendelse. At et barn dør, er en smertefull opplevelse for den som sto henne nær og for alle som kjente henne. Men å leve med vissheten om at man har bidratt til å forårsake hendelsen, er en ufattelig belastning for et menneske.

 

Jeg har sett hvordan media i måneder etter en sånn hendelse fråtser i dramatiske overskrifter, som ensidig fokuserer på at det finnes ofre og det finnes en synder. Det er ikke min mening å virke ufølsom overfor de som sto den døde nær. Jeg ønsker bare å bidra til å balansere fokuset, når denne muligheten bød seg.

 

Ingen ville bevisst velge den situasjonen som denne sjåføren nå erfarer. De fleste som har kjørt bil en stund vet at dette kunne ha hendt hvem som helst. Det er en erfaring, blant utallige erfaringer. Dette innlegget er ikke personlig rettet mot eller for spesifikke personer. Kun en påminnelse om medias fokus og påvirkning.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende