Jeg føler for å skrive en hyllest til Nini Stoltenberg. De gangene jeg ser henne stå fram, blir jeg varm om hjertet. Jeg har ikke tenkt å uttale meg om i hvilken grad jeg er enig eller uenig i hennes synspunkter på ruspolitikken, for det har jeg for liten forutsetning for å si noe om. Her er det Nini som er eksperten. Det er hun som vet hva hun snakker om. Det er ikke selve saken jeg vil berømme henne for. Jeg vil fremheve hennes personlige evne og mot til å gi de rusavhengige et ansikt, og å sette ord på skammen og usikkerheten og alle de vanskelige følelsene, som ligger i bunnen av enhver rusproblematikk.
Dagens politikk handler kun om praktiske forordninger og løsninger som kan kjøpes for penger. Politikerne våger ikke å involvere følelser, for de har et valg å ta hensyn til, som Nini påpeker. Det handler først og fremst om makt. Om politikernes egen posisjon. Som politiker er det viktig å fremstå som selveste illusjonen av forutsigbarhet og pålitelighet. De står overfor et samfunn av frykt, hvor frykten holdes ved like, ved å ta mest mulig av ansvaret bort fra det enkelte individ og beholde avhengigheten på et visst nivå. Avhengigheten av politikernes løfter og velvilje. Akkurat som foreldre, som kjøper sine barn med løfter om goder og trusler om represalier, av frykt for å mislykkes, miste ansikt og kanskje bli stilt i en fryktet situasjon.
Frykt styrer dagens samfunn på alle nivåer. Det som trengs nå, for å skape forandring, er mennesker som er trygge på sin egen kjærlighet og har evnen til å kommunisere på et likeverdig nivå med hvem som helst. Mennesker som våger å stå åpent fram og innrømme sine svakheter. Mennesker som lar fordømmelsen bli hos den som fordømmer, uten å påta seg byrden av skam. Alle menneskelige erfaringer er verdifulle. Ethvert liv er et fullverdig liv. Dette er hva Nini Stoltenberg påpeker. Dette er hva jeg beundrer henne for. I mine øyne er hun en ressursperson på høyde med enhver dronning. Eller statsminister.
9 kommentarer In " Vakre Nini Stoltenberg "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
juli 19th 2008 at 17:10
Jeg syns det har vært utrolig trist å se Nini Stoltenberg gå fra å være en umåtelig vakker, og intelligent kvinne som spilte i “Kvinnene på taket” fra SAS-hotellet i Oslo på TV3 for ca.femten år siden, til å se henne falle utfor så til de grader.
Når det er sagt, syns jeg både hennes fra Thorvald og hennes bror, vår statsminister synlig har vist hvor tøff denne personlige utfordringen har vært å takle. Til tross for at hjemmet hun kommer fra antagelig har spilt en stor rolle i hennes triste utvikling.
Jeg føler med henne, og støtter det hun sier om at alle menneskelige erfaringer er verdifulle, men jeg ville heller sett henne ta et oppgjør med hva ressurssamfunnet kan kreve av et menneske, og hvordan dette kravet kan knekke det mennesket.
Ressurssamfunnet er i mine øyne det som førte Nini Stoltenberg til narkotika. Et liv må føles fullverdig også før du har falt utenfor. Hvorfor ikke forebygge, og la de ressurssterke vise svakheter fremfor de som har blitt et offer for det?
Jeg skulle ønske hun ga et ansikt til hva det vil si å komme fra en av Norges mest ressurssterke,(og jeg vil tro kravstore) familier, før det ga henne så alvorlige konsekvenser. Altså – jeg skulle ønske hun sto opp for seg selv og hennes like for lenge siden.
Antagelig kunne det forebygget mye.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 17:57
Trist er det bare om man insisterer på at noe skulle ha vært annerledes og at hun ikke skulle ha med seg akkurat disse erfaringene i dette livet. Medlidenhet medvirker bare til å holde folk nede, og gir ingen anerkjennelse av et menneskes frie valg, selv om hun sannsynligvis har valgt denne veien på et ubevisst plan.
Det kommer ingen til gode å mene at noe skulle ha vært annerledes. Det som gjør en forskjell, er hva hver og en av oss bidrar med ut ifra det utgangspunktet vi har, akkurat her og nå. Mitt bidrag er å gi Nini Stoltenberg denne anerkjennelsen. Utover det lar jeg det være hennes frie valg, hvordan hun vil benytte sine ressurser.
Hun har en masse å bidra med, om hun har lyst og mot. Du og jeg kan oppmuntre henne, ved å gi uttrykk for vår anerkjennelse på denne måten. Men det er helt og holdent opp til henne å velge hva hun vil bruke livet sitt til. Hun står ikke i gjeld til noen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 18:17
For all del – Nini Stoltenberg står ikke i gjeld til noen. Jeg mener bare at det ikke var helt og holdent opp til henne hvordan hun valgte å bruke livet sitt, nettopp fordi jeg tror det gikk så langt at det ikke dreide seg om et valg. De færreste av oss har vel lyst til å havne på plata?
Jeg er enig i at det hver enkelt av oss bidrar med ut ifra det utgangspunktet vi har, er det som gjør en forskjell. Og det er nettopp derfor jeg skulle ønske at hun hadde fått anledning til å bidra med noe før hun skadet seg selv.
Medlidenhet, er ikke det eneste jeg føler. Også frustrasjon over nok et menneske som ikke fant andre utveier enn å bukke under for en vanskelig livssituasjon, men for all del – godt at hun nå jobber for narkomane og tiggere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 18:40
De fleste av oss har gjort ubevisste valg, og gitt oss selv erfaringer som vi aldri ville ha fått på annen måte. På kort sikt kan det virke både bortkastet og nedbrytende, men i et større perspektiv er ikke en eneste menneskelig erfaring bortkastet.
Vi er opplært til å vurdere hva som betyr noe ut ifra ytre omstendigheter og hva øynene ser og sinnet er i stand til å bedømme. Når Nini Stoltenberg snakker, skinner det igjennom at hun vet mer om hva som har verdi i livet, enn svært mange andre. Hun vet, fordi hun i kombinasjon med sin unike personlighet, har en erfaringsbakgrunn som gjør henne kompetent. Hun er spesialutdannet ved livets skole, og den eneste i sin klasse.
Hun har allerede gitt et verdifullt bidrag, ved å stå fram og gi rusen et ansikt. Ingen av oss kan ane hvilken virkning det allerede har hatt, på noen av de menneskene hun har berørt. Hvorfor i all verden da ønske at noe skulle ha vært annerledes?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 18:48
Det jeg mener er bare at hun garantert har truffet folk som kommer fra samme bakgrunn som henne selv, som kanskje kunne nytt godt av å høre at man kan være verdt noe selvom man ikke oppfyller A4-verdenens ønsker.
Jeg vokste selv opp i distriktet til Nini Stoltenberg, og kunne helt klart hatt stort utbytte av å høre at man er verdt noe selvom man skuffer i sin krets. Narkotika er absolutt siste utvei for takling av problemer.
Men som sagt – har en først havnet der, så er det jo fint at hun gir det et ansikt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 19:15
Det er så mye vi kunne ha gjort. Du og jeg kunne også ha hatt et og annet å si til menneskene omkring oss. Og vi gjør det, på den måten vi føler for, og mange ganger uten at vi er klar over det. For vi kan aldri vite når og hvordan vi påvirker et annet menneske. Men det er ingenting vi må. De menneskene som går glipp av vår visdom, finner sine svar et annet sted. Når tiden er inne for det. Kanskje gjennom egne erfaringer.
Hvis jeg i oppveksten var blitt fortalt at jeg var verdifull som jeg er, uten å behøve å prestere eller bevise noe, ville jeg aldri ha tilegnet meg den livsvisdommen jeg har i dag. Jeg ville kanskje ikke ha visst noen ting om lidelse og smerte og sorg og frykt og strev og depresjon. Nå vet jeg at alt er et spørsmål om bevisste valg. Og at alt er som det skal være.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 20:05
Det er en interessant livsfilosofi.
Og en svært tålmodig en.
Visse fall kunne blitt mykere dersom det hadde vært mer “akseptert”, er det jeg mener.
Akkurat som med homofili. Det er heldigvis mye lettere å stå frem å være det nå til dags enn det var bare for femti år siden. Dette mye takket være folk som har gått foran. Følgen av dette kan være at færre i denne situasjonen tar sitt eget liv.
Også med kvinnefrigjøring. Man tar idag for gitt den tilstanden som andre har kjempet hardt for, og vært frontfigurer for. Følgen av dette kan være at færre kvinner blir i et voldelig ekteskap, og at flere blir selvstendige.
Det er det eneste jeg mener. Alt kan forbygges til den grad at verre situasjoner kan forhindres.
Ikke at alt dette er Nini Stoltenbergs oppgave. Jeg mener bare at hun kunne kjempet en annen kamp.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 19th 2008 at 20:22
Nettopp. Alle de tingene du nevner var en langt større sak tidligere, enn nå som de er mer akseptert. Etter hvert som menneskelige erfaringer aksepteres, trenger vi dem ikke lenger i sin opprinnelige form, og de endrer karakter. Alle ting finner sin naturlige balanse. Og det tar tid. Av og til generasjoner. Dumt for dem som tror at akkurat dette ene jordiske livet er alt de noensinne vil komme til å oppleve.
Som et eksempel på hvordan vi mennesker påvirker hverandre på måter vi ikke kan vite noe om, har Nini Stoltenberg indirekte bidratt ved å være den hun er, gjennom denne flotte dialogen mellom oss. Noen av dem som leser dette, hadde ikke engang hørt om henne eller hva hun står for. Ingen behøver å kjempe noen kamp lenger på noe område. Det tilhører fortidens illusjoner.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 30th 2011 at 23:27
TAKK ELIN….. TAKK FOR AT DU ER DEG & AT DU ER UNDERVEIS……..! JEG HENGER MEG PÅ SÅ VI KAN KNYTTE HENDER, STÅ SAMMEN OG SLÅ RING OM DE REDDE. HELL&LYKKE NINI M HELE FAMILIEN SLÅR EN VARM BORG RUNDT DEG ELIN…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende