Mer lesestoff, for den som velger papirformat.
Les mer her…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fortsetter å gjøre det på dukanavis, nå i et kreativt uttrykk i papirformat.

Det handler om sanseopplevelser og om veien mot en helt ny bevissthet.

Les mer her…

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her er det liten aktivitet på bloggfronten for tida. Om noen likevel skulle ønske å lese mer, kan det nå skje i papirformat, i mitt nye magasin.

Første nummer kan bestilles her

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av og til blir jeg overveldet over hvordan absolutt alle mennesker jeg er i kontakt med innvirker på mitt liv på den måten jeg er åpen for å ta imot. Langt utover hva noen er i stand til å fatte. Det spiller absolutt ingen rolle hva som sies eller gjøres eller hva det handler om.

* * * * *

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det skjer stadig oftere nå, at maktoverhoder på alle samfunnsområder avslører at de er akkurat som andre folk, uansett hva de gjerne vil fremstå som. Det er en del av de forandringene som må til i denne forandringstiden vi lever i. Endetiden. Slutten på alt hykleriet.

Jeg fryder meg over å betrakte det som skjer. Det vekker følelser hos mange mennesker og setter energier i bevegelse. Det baner veien mot en helt ny bevissthet. Det er nødvendig for at noen avgjørende forandringer vil kunne skje.

Det som ser ut som tabber og katastrofer, er i et større perspektiv nydelige gaver til alle det berører. Det vil si, oss alle sammen. På kort sikt vil det opprøre. Så vil alt falle til ro, og en helt ny klarhet vil åpne opp for en helt ny innsikt, for dem som er villige til å se.

* * * * *

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle dere som med stort engasjement kommenterer Tora for tiden, se dere i speilet! Så lenge andre menneskers personlige erfaringer er i stand til å opprøre så mange personlige følelser hos mennesker det ikke angår, gnir Se & Hør seg i hendene. Deres fremtid er sikret ennå en stund.

I det øyeblikket en erfaring blir akseptert som en erfaring og livet går videre, vil denne typen heksejakt opphøre. Sladder vil ikke lenger være noe verdt. Så lenge noen reagerer på denne måten, gir det næring til sladderpressens eksistens. Se hva dere holder på med, dere som hever dere så høyt over Tora!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva vil jeg aller mest akkurat nå, hvis jeg kan velge helt fritt på øverste hylle? Jeg vet så inderlig godt hva jeg vil om en stund. Det føles tryggest å legge sine drømmer i framtiden. Hvem er jeg, hvis alle mine innerste drømmer går i oppfyllelse akkurat nå? Hva gjør det meg til? Når jeg aldri mer vil kunne nyte drømmenes magi, fordi alt jeg forestiller meg vil kunne bli oppfylt.

Det er i drømmene mulighetene ligger, fordi de kan formes og forandres på et øyeblikk. Elementer som ikke fungerer kan enkelt byttes ut. Derfor holder man heller fast på drømmen, enn å erfare at den ikke fungerer like bra i praksis. I natt befant jeg meg i en drømmeverden i mange timer. Men selv ikke nattens drømmer lar seg dirigere. Bare de drømmene man styrer mens man er våken. Etter alle disse timene våkner jeg altså opp for endelig å kunne nyte muligheten til å drømme meg bort.

* * * * *

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg befinner meg ombord i en kropp. Gjennom en hel lang natt har den ført meg gjennom de villeste drømmescenarioer. Så begynner den å våkne, og plutselig spretter øyelokkene opp. Jeg ser at jeg befinner meg i det samme rommet hvor jeg la meg før jeg sovnet. Jeg ligger helt urørlig en stund, mens øynene orienterer seg. Jeg er fri til å styre kroppen min bevisst. Jeg merker at bevegelser, tanker og følelser skjer synkront. Jeg har hele dagen på meg til å finne ut hva jeg vil bruke disse egenskapene til.

I drømmen befant jeg meg på et sted jeg aldri før har vært. Selv om jeg var voksen måtte jeg begynne som elev i en klasse på en barneskole. Sekken min ble tung av alle bøkene. I armene hadde jeg en myk bamse. Drømmen var spekket av detaljer, og situasjonen forandret seg litt hele tiden. Det eneste som var konstant, var at jeg måtte forholde meg til lekser og tunge lærebøker på et helt nytt og fremmed sted.

Før det hadde jeg en annen drøm, hvor jeg var på vei et sted uten å vite hvordan jeg skulle komme meg fram og hvordan jeg skulle rekke det. I tillegg fikk jeg ansvar for ei pakke som skulle leveres på en adresse. Det føltes som om jeg ikke hadde noe valg, selv om jeg hadde det. Så møtte jeg en større gruppe av dem som skulle dit jeg skulle, og de styrte mine avgjørelser, selv om jeg visste bedre. Det var helt idiotisk, men det føltes som om jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt.

Jeg er våken. Jeg beskriver mine opplevelser. Det føles som om jeg ikke kan annet, selv om jeg er våken. Jeg har nettopp vært i dyp søvn i mange timer. Jeg har fått en dag til disposisjon, som om det skulle være en test på hva jeg vil gjøre ut av livet. Ute på prøvetid. Jeg drikker vann fra glasset som er satt fram til meg. Det har stått der siden rett før jeg la meg i går. Hvis det ikke hadde stått der, ville jeg ikke ha drukket vann nå. Jeg føler meg som en marionette, hvor selv tankene mine og lystene mine er styrt av noe jeg ikke har noen kontroll over.

Jeg trekker pusten dypt, i visshet om at i kjernen av alt dette befinner det seg en guddommelig kraft som er den virkelige meg. Den delen av meg som kan bryte igjennom alt det andre og få dører til å åpne seg, få uventede ting til å skje og få svaret på alle mine ønsker til å legge seg foran mine føtter. Jeg trekker pusten dypt igjen, og en gang til. Da kiler det i nesa og jeg nyser med en kraft, som om det skulle være en kvittering fra mitt aller innerste.

Jeg lytter til budskapet. Det forteller meg at hvis jeg virkelig vil noe, må jeg uttrykke det med en så stor kraft og overbevisning, at enhver tvil viker til side.

* * * * *

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg valgte en pizza jeg ikke hadde smakt før, en av disse som blir markedsført med fotballreferanser. Det satt en ung gutt i kassa jeg ikke hadde sett før. Jeg valgte å spørre ham til råds.
- Må man være interesser i fotball for å like denne?
- Nei, det holder å digge Beckham.

Jeg har virkelig ikke greie på fotball, men jeg regnet med at det var Beckham som var avbildet på emballasjen. Jeg vurderte et øyeblikk å gå på nettet for å sjekke saken nærmere. Kanskje hadde Beckham noe å by på som jeg hadde oversett. Men jeg kjente allerede at det ble ikke nødvendig.
- Jeg digger forslaget ditt, sa jeg, og det holder.

Det er sånne små møter i hverdagen som tilfører pizzaen noe ekstra.

*****

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Historien om Krim & Nemesis oppsto etter at dette begrepet ble presentert for meg i nattens drøm. Jeg satt med en diger godtpose som var min. Da kom søsteren min inn og var syk. Legen hennes var av den lidenskaplig engasjerte sorten, med interesser langt utover sitt fagfelt. Han forklarte meg med stor iver om sykdommens natur. Så presenterte han meg for Krim & Nemesis.

Jeg så for meg et stort og utemmet landskap som disse to kraftfulle energiene delte, i en gjensidig overensstemmelse. De spilte et innbyrdes spill, som fungerte helt fint så lenge de respekterte hverandre og lot hverandre være i fred. Da jeg våknet kjente jeg at dette temaet ville ha mer oppmerksomhet.

Jeg søkte på nettet og kom til at Nemesis kunne oppfattes som den arketypiske energien av en erkefiende. Altså en sterk motpol til Krim. Krim måtte jeg selv føle meg fram til hva representerte. Det gikk ikke så lenge før jeg visste hva dette handlet om. Det beskriver den tiden vi lever i, og de mulighetene den gir oss.

Krim er energien av menneskelig erfaring og drama. Dualitetsspillet som setter motsatte krefter opp mot hverandre og skiller mellom riktig og galt, godt og ond, helse og sykdom og alt annet som utgjør dynamiske motpoler.

Nemesis er i denne sammenheng energien av vår guddommelige bevissthet. En bevissthet som strekker seg langt bortenfor hva vårt menneskelige sinn kan oppfatte og hva vårt erfaringsbaserte tenkesett kan forstå. Denne utvidede bevisstheten er tilgjengelig for alle mennesker nå. Det er kun et spørsmål om å åpne opp.

De er like naturlige i forhold til hverandre, som en voksen og et barn. Den voksne forstår barnet, fordi det selv har vært et barn. Barnet vet ingenting verken om hva det vil si å være voksen eller om hvordan den voksne har opplevd det å være et barn. Det spiller ingen rolle. Barnet leker sin lek, mens det gradvis beveger seg i retning av å ikke være et barn lenger. Likevel vil det alltid bære energien av barnet i seg.

Den guddommelige bevissthet er som den tryggheten man søker hos den voksne, eller hos noe tilsynelatende enda større enn en voksen. For et barn blir dette veldig stort. Den guddommelige bevisstheten er tilgjengelig i oss hele tiden. Så lenge man søker mot ytre kilder, vil den forbli et mysterium. Som Gud.

Nemesis i drømmen om Krim & Nemesis, utgjør trusselen om at man aldri vil komme til å nå fram til det man søker, så lenge Nemesis opptar en så stor plass av området. For Krim er Nemesis erkefienden, som Krim har inngått et kompromiss med. Krim tror at det å overgi seg, vil bety utslettelse og at Nemesis overtar hele området.

Nemesis er med på leken, så lenge Krim velger dette, og Krim ser ikke noe annet valg. Nemesis smiler av det hele, men Krim oppfatter det som en provokasjon. Krim er kun i stand til å skille mellom venn og fiende, snill eller slem, gi eller ta, død eller levende. Lenger strekker ikke den menneskelige forståelse seg.

Det Krim ikke vet, er at det er kompromisset som er den virkelige fienden. Forandringen kan bare skje i det øyeblikket Krim overgir seg, og overlater alt til Nemesis. I stillheten som oppstår, der hvor nådestøtet var forventet, vil noe uventet åpenbare seg for Krim. Ei ny dør vil åpnes, ei dør som Krim aldri hadde lagt merke til.

Krim innser at den har vært der hele tiden, men den har alltid kommet i skyggen av det intense fokuset på å holde en betryggende avstand til Nemesis. Krim ser at Nemesis smiler fortsatt. Nå oppdager Krim at Nemesis holder en nøkkel i sin utstrakte hånd. Krim må ta et valg. Det er fortsatt mulig å flykte. Erfaringsmessig er det fortsatt mulig å bli lurt trill rundt.

Nemesis bare fortsetter å smile. Nemesis vet at det trengs ingen nøkkel til denne døra. Den er åpen og det er helt opp til Krim å velge å åpne den. Det er ikke hva som finnes innenfor denne døra som er avgjørende, men hvilken forandring som må skje i Krim for å ta det endelige steget ut av sine egne begrensninger.

Hva skjer videre? Hva om Krim overgir seg, går de så inn gjennom døra sammen og lever lykkelige og harmoniske alle sine dager? Nei. De smelter sammen til en ny bevissthet som går videre på egenhånd. Bevisstheten om at alt sammen bare var illusjoner, som var gjensidig nødvendige for sin egen eksistens.

Den nye bevisstheten kan vekselvis velge å hente fram egenskapene fra Krim & Nemesis, alt ettersom hva den føler for. Det samme kan alle andre som har åpnet døra, fordi alle vet og forstår. I den nye leken som oppstår, blir mulighetene uendelige. En helt ny bevissthet, som utfolder seg i en helt ny energi.

.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende